Bilindustrien advarer om økende byråkrati i Danmark. Nye reguleringer koster millioner og får selskaper til å vurdere å stenge, sier de.
Bilbransjen i Danmark retter nå skarp kritikk mot politikerne. Ifølge en ny medlemsundersøkelse fra AutoBranchen Danmark opplever bedriftene at byråkratiet har vokst betydelig de siste fire årene.
Organisasjonen representerer rundt 1200 bilforhandlere, bilverksteder og karosseriverksteder. De aller fleste mener at antallet forskrifter og rapporteringskrav har økt.
Bare én prosent av bedriftene i bilbransjen opplever at omfanget av lover, direktiver og rapporteringskrav har blitt mindre i den siste valgperioden.
17 prosent mener at nivået er uendret, mens 31 prosent opplever at det har økt, og 47 prosent mener at det har økt betydelig.
«Bransjen har blitt oversvømmet av byråkrati i løpet av den siste valgperioden, selv om politikerne gjentatte ganger har lovet at vi skal få mindre byråkrati og mer tid til å fokusere på det som er viktig: nemlig å drive en bedrift og skape arbeidsplasser. Dette må rett og slett endres», sier Gitte Seeberg, administrerende direktør i AutoBranchen Danmark.
Mange ser ikke poenget med reglene i bilbransjen
Ifølge studien har mange bedrifter vanskeligheter med å se poenget med de nye kravene.
Bare 21 prosent av respondentene sier at de forstår at kravene er innført og at de kan se et poeng i dem. Enda færre mener at reglene styrker bedriftenes konkurranseevne.
Bare 10 prosent mener at de juridiske kravene gjør bedriften deres bedre rustet for fremtiden.
«Hvis de mange lovkravene faktisk hadde gjort en positiv forskjell for konkurranseevnen, ville det vært en annen sak og noe man ville satset på. Men når byråkratiet oppleves som meningsløst, er det enda verre», sier Gitte Seeberg.
Rammeverk for jobbtilfredshet og inntekt i bilindustrien
Ifølge bransjen kan konsekvensene merkes i bedriftenes hverdag.
41 prosent av respondentene beskriver konsekvensene av lovkravene som negative, mens 27 prosent mener de er svært negative.
Ingen i studien svarte at konsekvensene er positive.
Hele 76 prosent opplever redusert jobbtilfredshet på grunn av byråkrati. 63 prosent svarer at effektiviteten synker, mens 54 prosent opplever lavere fortjeneste.
«Politikere kveler næringslivet med meningsløse juridiske krav. Det er alvorlig. Mens Kina og USA brøler i utlandet, setter vi her hjemme den ene hindringen etter den andre. Hvis vi kunne stille krav som var enkle å oppfylle og ga klare fordeler, ville det blitt mottatt annerledes, men meningsløst byråkrati er ikke veien videre», sier Gitte Seeberg.
Noen vurderer å legge ned helt.
For et mindre antall selskaper har kravene hatt enda større konsekvenser.
Ni prosent av bedriftene svarer at de vurderer å legge ned virksomheten sin på grunn av de mange regelverkene.
Samtidig svarer 34 prosent at de vurderer å kutte ned på aktiviteter, mens 15 prosent allerede har droppet deler av virksomheten sin.
«Vi hører hver dag fra medlemmer som er frustrerte over de økte kravene, så det er ikke overraskende at de juridiske kravene har store negative konsekvenser. Men det faktum at nesten én av ti bedrifter vurderer å legge ned helt på grunn av kravene, burde være noe som får politikerne til å handle raskt», sier Gitte Seeberg.
Millioner av dollar i regninger for industrien
De mange kravene har også en økonomisk konsekvens.
Ifølge studien anslår selskaper at de bruker i gjennomsnitt rundt 120000 danske kroner per år for å overholde nye lovkrav.
Dette utgjør mange millioner kroner for bransjen.
«Det utgjør mange millioner kroner som bransjen bruker på å oppfylle krav som oppfattes som meningsløse. Det er helt feil», sier Gitte Seeberg.
