Styrelederen i foreningen Ja Tak Til Parkering, Henrik Busch, advarer mot politisk styring av bileiere og kaller utviklingen i København et inngrep i vanlige borgeres frihet.
Debatten om bilavgifter og parkeringsregler er et hett tema for tiden. Flere politikere snakker om nye modeller med kilometeravgifter, faste avgifter per skilte og justeringer av registreringsavgiften. Samtidig strammes regelverket inn, spesielt i København.
I sentrum av debatten står Henrik Busch, styreleder i foreningen Ja Tak Til Parkering . Foreningen ble stiftet i fjor og har allerede nesten 10 000 medlemmer. Ifølge Busch handler det om både parkering og frihet.
«Hvorfor skal staten og kommunene blande seg så massivt inn i hvilken bil vi eier – og om vi i det hele tatt har lov til å eie en?»
Et system ingen forstår lenger
Busch påpeker at registreringsavgiften tidligere utgjorde rundt 45 milliarder kroner i statsbudsjettet. Siden den gang har systemet blitt endret gjentatte ganger.
«Resultatet er et system som har blitt så komplekst at selv eksperter har problemer med å forstå det.»
Ifølge ham er problemet ikke bare økonomisk. Det handler om retningen i dagens politikk.
«Det handler ikke lenger bare om avgifter. Det handler om hvilken bil du bør velge. Om du bør kjøre elektrisk, bensin eller diesel. Om du i det hele tatt bør kjøre.»
København som et eksempel
I København er 139 000 bileiere direkte berørt av kommunale avgjørelser. Rundt 300 000 innbyggere har tilgang til bil.
Likevel opplever Busch at sjåfører blir behandlet som en marginal gruppe, spesielt når det gjelder parkering.
Ifølge foreningen forventer København kommune å innkreve rundt 717 millioner kroner i parkeringsinntekter i 2025. Dette tilsvarer omtrent 61 prosent av landets totale inntekter på dette området.
«Er det rettferdig? Er det proporsjonalt? Er det balansert med innbyggernes behov?»
Busch mener at beslutninger ofte har blitt iverksatt uten tilstrekkelige konsekvensutredninger og uten reell borgerinvolvering.
Hverdagslogistikk – ikke ideologi
Foreningen benekter at debatten kun handler om ideologi.
«For mange er ikke bilen en luksus. Den er et arbeidsverktøy, en nødvendighet, en forutsetning for å få familieliv, arbeid og fritid til å henge sammen.»
Busch understreker at barnefamilier, eldre og bedrifter merker konsekvensene direkte. Ifølge ham handler det om praktisk hverdag – ikke politisk signalverdi. Fordi det spesielt i større byer er nesten umulig å finne en parkeringsplass i nærheten av hjemmet sitt.
«Bilpolitikk må ikke bli et moralsk prosjekt der vanlige folk blir skammet for å få hverdagen sin til å fungere.»
En voksende bevegelse
Ja Tak Til Parkering har medlemmer over hele landet. Busch sier at antallet medlemmer øker uke for uke, også fra andre større byer.
«Dette vil ikke stoppe av seg selv. Spørsmålet nå er: Hvilke partier på Christiansborg vil ta dette på alvor i den kommende valgkampen?»
Debatten om bilavgifter og parkering ser dermed ut til å bli et sentralt tema frem mot neste valg. Ifølge Busch handler det for sjåfører om noe helt grunnleggende:
«Vi ønsker en rimelig, transparent og frihetsrespekterende tilnærming. Ikke ideologisk detaljert regulering.»
Foreningen Ja Tak Til Parkering jobber for:
- Bevaring og restaurering av parkeringsplasser
- Bedre skilting og tilgang til informasjon
- Rimelige regler for bedrifter og innbyggere
- Tidsbegrensede parkeringsplasser i handlegater
- Reell verdi for fastboende lisenser
