Volkswagen snakker om regenerativ bærekraft og klimanøytralitet, men konsernet oppgir selv at bare 8,3 prosent av det globale salget er elbiler.
Volkswagen-gruppen beskriver seg selv som et selskap som er midt i den mest omfattende transformasjonen i sin historie . Målet er å bli en netto karbonnøytral mobilitetsleverandør og skape en positiv innvirkning på natur og samfunn. Samtidig viser gruppens egne tall at majoriteten av bilene fortsatt kjører på fossilt brensel.
Ifølge Volkswagen vil elbiler bare utgjøre 8,3 prosent av konsernets totale globale salg innen 2024. Dette betyr at over 90 prosent av bilene Volkswagen solgte i fjor fortsatt hadde forbrenningsmotorer. Likevel beskriver konsernet seg selv som et selskap som ønsker å være miljømessig og sosialt positivt.
Volkswagen har et erklært mål om klimanøytralitet innen 2050 og et delmål om å redusere CO₂-avtrykket per kilometer med 30 prosent i 2030 sammenlignet med 2018.
Ambisjonen er klar. Men spørsmålet er bare hvor mye den harmonerer med dagens fordeling mellom elbiler og bensinbiler.
Store ambisjoner, langsom virkelighet
Volkswagen fremhever elektrifisering som en sentral del av strategien sin. Samtidig skriver konsernet selv at den globale andelen elbiler bare forventes å nå 50 prosent innen 2030. Dette betyr at halvparten av bilene fortsatt vil være basert på forbrenning om fem år.
I mellomtiden snakker Volkswagen om å skape en positiv innvirkning på miljøet. Men hvordan henger dette sammen med det faktum at majoriteten av bilproduksjonen fortsatt bidrar til CO₂-utslipp under bruk?
Volkswagen understreker at produksjonen blir grønnere og at fabrikkene vil bli klimanøytrale tidligere enn planlagt. Men bilenes utslipp stopper ikke ved fabrikkporten.
Hva betyr klimanøytralitet i praksis?
Volkswagen beskriver bærekraft som helhetlig og delt inn i natur, mennesker, samfunn og næringsliv. Likevel er det et tydelig gap mellom de langsiktige målene og dagens virkelighet.
Når bare 8,3 prosent av salget er elbiler, blir spørsmålet når transformasjonen faktisk vil merkes for klimaet – om noen gang? Og om konsepter som regenerativ bærekraft dekker nåtiden – eller først og fremst fremtiden?