Foreningen JaTakTilParkering mener at mange innbyggere betaler for en beboerlisens uten reell verdi. Københavns kommune avviser kritikken, men foreningen står fast.
Foreningen JaTakTilParkering kritiserer nå nok en gang skarpt forholdene for vanlige bileiere i hovedstaden, hvor mange, ifølge foreningen, bruker opptil 40 minutter om dagen på å lete etter en plass nær hjemmet.
Kjernen i kritikken er at en beboerlisens på papiret gir tilgang til parkering i et område, men at den i praksis langt fra gir noen garanti for å finne en ledig plass i nærområdet nær hjemmet.
Ifølge foreningen oppleves ikke dette som en reell tjeneste, men som en ekstra betaling uten tilsvarende verdi.
Boosted har derfor spurt København kommune hvordan kommunen forholder seg til kritikken om mangelen på plasser – pluss flere andre kritikkpunkter som foreningen har fremlagt.
Våre spørsmål til kommunen:
- Er det rimelig å ta betalt for en beboerlisens når innbyggere i praksis kan bruke svært lang tid på å finne en plass i bydelen sin – og de kan risikere at plassen er svært langt fra bostedet deres?
- Er det rettferdig at bildelingsordninger og andre aktører kan få parkeringsforhold som vanlige bileiere opplever som betydelig bedre eller billigere enn sine egne?
- Kjenner du igjen at de totale kostnadene for førerkort, parkering og boder oppleves som en økonomisk byrde for vanlige bileiere i København?
- Kan det være at dagens parkeringspolitikk har en sosialt uforholdsmessig stor innvirkning, fordi det ofte er barnefamilier og pendlere med praktiske behov som har det vanskeligst uten bil?
Kommunen avviser kritikk av lisenser og plassmangel
I sitt svar viser Kevin Berendt Funch fra kommunen til at det totalt finnes litt over 125000 kommunale parkeringsplasser i København og omtrent 80000 aktive beboerlisenser.
Kommunen fremhever også at det er ytterligere 125000 private parkeringsplasser ifølge en tidligere Rambøll-analyse, og at antallet sannsynligvis har økt i takt med byutviklingen i blant annet Nordhavn, Ørestad, Carlsbergbyen og Gronttorvet.
For Indre by oppgir kommunen at det var litt over 7600 aktive beboertillatelser per august 2025. Samtidig viser kommunen til at det er over 12000 parkeringsplasser i området i ulike kategorier, inkludert betalingssoner, elbilplasser, næringsplasser og leide plasser.
Kommunen avviser også ideen om at betalt parkering skal sees på som en pengemaskin. Ifølge svaret har ikke kommunene lov til å bruke betalt parkering som en faktisk inntektskilde, men kun som et middel for å regulere atferd og tilgjengelighet i byene.
Samtidig påpeker kommunen at parkeringspolitikken til syvende og sist handler om å prioritere den begrensede plassen i byen. Ifølge kommunen betyr mer parkering på gateplan mindre plass til grøntområder, rekreasjonsformål og uteservering.
Foreningen kjøper ikke den forklaringen i det hele tatt.
Kommunen forsvarer også bildelingsordningene, som har blitt kritisert for å ha fordeler som ikke er rettferdige i forhold til beboernes muligheter.
Argumentet her er at bildeling er ment for københavnere som ikke trenger egen bil i hverdagen, og at en stor andel av bilene i byen tidligere har stått stille i lange perioder.
Men Henrik Busch fra JaTakTilParkering kjøper ikke den forklaringen.
I sin kommentar til Boosted skriver han at kommunens svar ikke endrer det grunnleggende problemet. Ifølge ham spiller det ingen rolle for innbyggerne at det på papiret er flere plasser enn lisenser hvis de i praksis ikke finner en plass i sitt eget nærområde.
Han påpeker også at kommunen etter hans mening ikke egentlig tar tak i den oppfattede diskrimineringen mellom vanlige bileiere og bildelingsordninger.
Samtidig mener han at kommunen heller ikke tar det alvorlig nok at lisenser, parkering og boder har blitt en økonomisk belastning for vanlige familier.
Kampen om parkeringsplassene i byen fortsetter
Henrik Busch mener derfor at saken ikke bare handler om antall seter og kalde beregninger. For ham handler det om hverdag, rettferdighet og tillit mellom innbyggere og kommune.
Det er også her den virkelige konflikten ligger. Kommunen ser på parkering som en del av en helhetlig byplanlegging, der plassen må fordeles blant mange hensyn. Foreningen ser det som et spørsmål om hvorvidt innbyggerne faktisk får noe for pengene de betaler.
Dette betyr at parkeringsdebatten langt fra er over. Tvert imot finnes det mye som tyder på at presset bare øker etter hvert som flere bileiere opplever at førerkort ikke nødvendigvis gjør hverdagen enklere.
