Det har tatt litt tid, men nå har Kasper Erling fra Boosted-redaksjonen endelig blitt eier av en elbil. Nedenfor forklarer han hvorfor det nå står to HELT forskjellige biler i oppkjørselen.
Det er ingen hemmelighet at vi i Boosted er bilentusiaster i kjernen av livet. For min del ble jeg født inn i en bilforhandlerfamilie, hvor faren min ofte tok med seg morsomme biler hjem, og jeg deltok i rally i veldig ung alder. Da jeg senere fikk førerkortet, gikk det fullstendig over streken, og lidenskapen min for biler har vært mitt levebrød siden den gang. I dag er jeg medgründer av Boosted.dk og bilmessen Auto Show .
Jeg er nå 43 år gammel, og jeg er fortsatt en stor entusiast. Lyden, lukten, følelsen og friheten ved å kjøre bil er helt unik. Men hvordan i all verden har det å gjøre med det faktum at jeg nettopp kjøpte en elbil, spør kanskje mange.
Det er koblet sammen på en slik måte at vi trenger to biler hjemme. En til meg og en til kona mi. Så frem til nå har vi hatt en Renault Kadjar med dieselmotor til henne og en gokart med skilter til meg – i bunn og grunn en Toyota GT86 med noen velvalgte entusiastjusteringer her og der.
Kona mi kjører hovedsakelig korte turer rundt i byen, til svigermoren sin, til hovedstaden med vennene sine og lignende. Så 95 prosent av tiden kjører hun maks 100 km på en dag, og de aller fleste turene er faktisk maks 15 km. Så en elbil passer faktisk veldig bra til hennes behov.
[bildetekst-ID="vedlegg_77999" justere="alignnone" bredde="696"] 
Jeg kjøpte en åtte måneder gammel modell med bakhjulsdrift med et 60 kWh LFP-batteri som kan lades 100 prosent og er vurdert for rundt 500 km rekkevidde. Den kunne trengt noen finere felger, men Aero-hjulene burde gi litt ekstra rekkevidde. Og kona bryr seg ikke, så jeg bruker nok pengene på den røde i stedet.[/caption]
Jeg kjører ofte lange avstander, og tålmodigheten min kan være svært begrenset, så jeg gleder meg til å lade mens jeg er på farten. Og så er det entusiasmen for å kjøre bil. Min GT86 har manuell girkasse, er hard som stein, sier bra om utslippene, har ingen knapper på rattet, ingen smartskjerm med teknologiske løsninger fra verdensrommet. Kort sagt, en sjåførbil.
Så hvorfor en Tesla 3 til kona? Fordi det var på tide å hoppe over den eldre Kadjaren til fordel for noe mye nyere. Og når hennes kjørebehov passer til en elbil, hvorfor ikke gjøre det? I min verden er en Model 3 en av de beste elbilene for prisen akkurat nå. Selvfølgelig skulle jeg heller hatt en Audi e-tron GT, Porsche Taycan, Mercedes EQE og lignende, men de er over budsjettet for en familiebil her på adressen. Og man kan si mye om Elon Musk og Tesla, men jeg synes det er en av de mest solide elbilene. Forstått på den måten at den aldri har vært noe annet enn det – en elbil. Mange andre merker har DNA fra sine fossilbiler, noe som ikke alltid er positivt.
Jeg elsker at det tydeligvis var en kompromissløs sjef som sa: «Slik skal dashbordet se rent ut – få det til». Og det at det er tenkt på underholdning og brukervennlighet overalt er flott. Selv Tesla-appen er ganske genial. Du kan sjekke alt på bilen fra innsiden av stuen, og du kan få den til å lage fiselyder og snakke som Optimus Prime, slik at naboene tror Decepticons kommer. Det er flatt og tullete, men jeg er en fan av den typen moro som gjør det morsommere å eie og kjøre bil. Det må imidlertid sies i rettferdighet at flere andre produsenter heldigvis også er i ferd med å få med seg det.
Kort sagt, jeg kan føle en viss entusiasme for min nyinnkjøpte Model 3. Bare en helt annen type entusiasme enn med den røde japaneren. De to bilene er hverandres motsetninger på alle måter – og det er helt perfekt. Det eneste de har til felles er de fire hjulene og et ratt.
[tekst-ID="vedlegg_78002" justere="alignnone" bredde="696"] 
Jeg kommer nok aldri til å være tilhenger av tvungne pauser på lange turer. Men på en Supercharger er det faktisk ganske enkelt, og det er først og fremst konas transportmiddel, så jeg overlever.[/caption]
Alt i alt er de to bilene perfekte for familien vår akkurat nå. En rullende datamaskin som smyger seg stille gjennom byen med kona og barna, mens de koser seg med musikk og fiselyder. Og så kan jeg ta med meg GT86-en og dronen til mote i Jylland med en fin motorlyd i ørene og ingen ladepauser på vei hjem. Jeg fyller opp med høyoktanbensin på 60 sekunder, og så er jeg i gang.
Men vil jeg overgi meg fullstendig til elbilenes verden i fremtiden? Kanskje, men jeg håper inderlig at e-drivstoff er den virkelige redningen for fossilbilen, slik at det blir plass til oss alle. Jeg kan ikke forestille meg en verden uten den søte musikken fra en forbrenningsmotor til torsdagssamvær nede på havnen.
Se for deg et løp eller – enda verre – et løp med bare biler som høres ut som en gjeng med blendere i laveste hastighet. Nei takk. Men som en vanlig familiebil eller pendlerbil er en elbil faktisk helt grei.
[bildetekst-ID="vedlegg_78000" justere="alignnone" bredde="696"] 
Tesla 3 er en fin bil med sine egne triks i ermet, men hjertet mitt banker mest for min GT86. Med utseendet og TÜV-godkjent coilover-fjæring, hjemmelaget ducktail og et par andre småting, har den blitt akkurat slik jeg vil ha den. Den kjører som en gokart, og selv om motoren er helt standard, gjør de 200 hestene den utmerket i den lille hverdagsraceren.[/caption] 
Spalten er et uttrykk for skribentens egen mening – ikke Boosted-redaksjonens. Du kan lese flere spennende spalter HER!
