Kobolt er en viktig komponent i moderne teknologi, og mye av det kommer fra Kongo. Men ikke alt er som det skal være i det afrikanske landet. Nå prøver flere organisasjoner å stramme inn kontrollen med koboltproduksjonen.
Batterier til elbiler, smarttelefoner og mye annen moderne teknologi inneholder ofte kobolt. Og derfor spiller det sjeldne mineralet en avgjørende rolle i den globale grønne omstillingen.
Men bak fremtidens teknologiske drømmer skjuler det seg en litt mer dyster virkelighet. Spesielt i Den demokratiske republikken Kongo (DRC), hvor størstedelen av verdens kobolt utvinnes.
I Kongo kommer drømmen om bærekraftig energi til en menneskelig og miljømessig kostnad. Store deler av koboltproduksjonen er preget av slavearbeid, korrupsjon og ulovlig gruvedrift.
Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) jobber tusenvis av barn under farlige forhold i Kongos gruver, mens organisert kriminalitet og smuglerruter stjeler milliarder fra den kongolesiske staten.
ILO har lansert det såkalte GALAB-prosjektet for å bekjempe barnearbeid i landets gruver. Prosjektet bygger på tidligere initiativ som COTECCO og har som mål å fjerne barn fra gruvene og sikre en fremtid uten tvangsarbeid.
Ved å bruke systemer som Child Labor Monitoring and Remediation System (CLMRS), har mer enn 6200 barn blitt registrert som arbeidere i gruvene i Haut-Katanga og Lualaba. Men problemet strekker seg utover barnearbeid.
Mange gruver drives ulovlig, ofte i områder uten statlig kontroll. Lokalsamfunn betaler beskyttelsespenger til væpnede grupper for å få tilgang til gruvene, og smuglere utnytter grenseområdene til Zambia og Tanzania, der bestikkelser og forfalskede dokumenter baner vei for ulovlig eksport.
Ifølge ISS Africa taper Kongo nesten 1 milliard dollar i året på ulovlig gruvedrift og eksport – penger som kan brukes til å utvikle landets økonomi og bekjempe fattigdom.
Selv om regjeringen har innført regler for å regulere sektoren, mangler håndhevingen.
Mange gruvearbeidere jobber også uten sikkerhetsutstyr, noe som fører til alvorlige helseproblemer som kreft og luftveissykdommer. Dessverre etterlater gruvedrift også giftige rester fra produksjon i vann og jord.
Kobolt fra Kongo finner veien til noen av verdens største batteriprodusenter, inkludert Kinas CATL , som er en av de ledende leverandørene av elbilbatterier til kjente bilmerker verden over.
Disse produsentene er en viktig del av forsyningskjeden for den grønne omstillingen, men de risikerer å bidra til de alvorlige menneskerettighetsbruddene og miljøproblemene knyttet til utvinning i Kongo.
Til tross for flere initiativ for å skape ansvarlig kobolthandel, er det fortsatt vanskelig å spore opprinnelsen til mineralene og sikre at de er utvunnet under riktige forhold.
Ulovlig gruvedrift går også hånd i hånd med korrupsjon. Soldater og politifolk, som egentlig burde holde seg unna gruvene, deltar ofte selv i de ulovlige aktivitetene.
Noen videreselger mineraler for egen vinning, mens andre gir beskyttelse til smuglere. Den giftige cocktailen av lovløshet og desperasjon skaper en ugjennomsiktig forsyningskjede hvor det er nesten umulig å spore opprinnelsen til mineraler. Dette er skrevet av organisasjonene ISS og ILO.
For å løse problemene kreves handling på flere nivåer. Ifølge ISS Africa må regjeringen skjerpe kontrollen med gruvene, bekjempe korrupsjon og forbedre økonomiske forhold for arbeidere og deres familier.
Samtidig må bedrifter ta ansvar og sørge for at deres leverandørkjeder overholder internasjonale standarder. ILO og partnerne understreker behovet for å skape bedre utdanningsmuligheter og arbeidsforhold slik at barn kan unngå gruvene og voksne kan finne bærekraftige inntektskilder.
Men veien videre er lang. Kongo har ambisjoner om å bli en global leder innen batteriproduksjon og vil samarbeide med Zambia for å skape en økonomisk sone for prosessering av råvarer.
Denne visjonen kan imidlertid bare realiseres dersom det samtidig investeres i utvikling for de mange sårbare samfunnene som lever i skyggen av koboltproduksjonen.
Kobolts reise fra Kongos gruver til verdens teknologi er derfor ikke bare en historie om innovasjon. Det er også en fortelling om menneskelige utfordringer og korrupsjon.
Så hvis verden virkelig vil skape en grønn og bærekraftig fremtid, må den ifølge de to organisasjonene også ta ansvar for og tørre å si fra om de mørke skyggene som følger jakten på mineraler som kobolt.
Kilder:
https://www.ilo.org/resource/news/ilo-launches-galab-project-democratic-republic-congo-address-child-labour
https://issafrica.org/iss-today/rampant-cobalt-smuggling-and-corruption-deny-billions-to-drc
