Elbiler har én klar fordel fremfor diesel- og bensinbiler. De – altså elbilene – unngår periodiske ladninger mye billigere. Alt skyldes politikk.
Elbiler har en fordel når det kommer til periodiske ladninger. De er billigere enn bensin- og dieselbiler, selv om de ofte veier mer. Dette er fordi avgiften ikke er basert på bilens vekt, men på dens CO2-utslipp.
En elbil på nesten tre tonn kan ha en årlig avgift på kun 600 kroner, mens en liten dieselbil på 1,3 tonn kan ha en avgift på nesten 6000 kroner årlig. Denne forskjellen skyldes et politisk ønske om å fremme elbiler og begrense bruken av fossilt brensel.
– Det er politikernes måte å få oss til å velge bort fossilt brensel. Skal vi ha en bil med fossilmotor koster det penger, sier Ronny Svensson, ekspert på biløkonomi.
I tillegg til den vektbaserte avgiften, som fortsatt eksisterer i flere land, betaler du også etter bilens CO2-utslipp. Jo mer CO2, jo høyere avgift. Nye dieselbiler med høyt CO2-utslipp er hardest rammet. Til gjengjeld slipper dieselbileierne unna med redusert utjevningsavgift. Les mer om det her .
– Så er det en gradert skala etter hvor mye man slipper. Diesel er verst av alt og du får en ekstra straffeavgift der, forklarer Ronny Svensson.
Denne avgiftsstrukturen er en del av en strategi for å få flere til å velge elbil. Bussavgiften påvirker også verdien av firmabilene, noe som har ført til at mange har gått over til strøm.
Økende drivstoffpriser spiller også en rolle i denne utviklingen. Ronny Svensson spår en fremtid med drivstoffpriser på over 20 kroner literen.
— Skal du kjøre diesel i fremtiden, må du ha en veldig solid årslønn, sier han til mediet Carup .
Til sammen gjør disse faktorene elbiler til et mer attraktivt valg for mange, både økonomisk og miljømessig. Mens dieselbiler blir en dyrere avhending, både i anskaffelse og drift.
Denne utviklingen kan potensielt endre bileierskapet i fremtiden og påvirke både privatpersoner og bedrifter i deres valg av transportmiddel.
