Den danske statskassen taper opptil 145 milliarder kroner over et tiår fordi elbiler nesten er fritatt for registreringsavgift. Dette viser de siste tallene fra Skattedepartementet. Men har vi råd til det? Ja, tror politikerne og bilindustrien.
Danmark vil tape opptil 145 milliarder kroner i perioden fra 2020 til 2030 som følge av den lave registreringsavgiften på elbiler . Dette viser beregninger fra Skattedepartementet, som peker på et økende hull i statskassen ettersom elbiler tar over nybilsalget.
Utviklingen er nært knyttet til den grønne omstillingen av bilparken.
Totalt sett er elbiler beskattet svært lavt sammenlignet med bensin- og dieselbiler, som tidligere utgjorde majoriteten av statens inntekter fra bilavgifter.
Bilinntektene har kollapset på bare noen få år
Inntektene fra registreringsavgifter har falt betydelig på kort tid. Mens staten krevde inn 20,3 milliarder kroner i registreringsavgifter på biler i 2020, forventes de totale inntektene i 2025 kun å lande på 7,3 milliarder kroner, ifølge tall rapportert av Politiken.
Dette betyr at statskassen i dag bare får omtrent en tredjedel av hva den fikk for noen få år siden. Nedgangen skyldes hovedsakelig at elbiler i økende grad erstatter bensin- og dieselbiler, som tradisjonelt har utløst høye avgifter.
Skatteøkninger ble droppet i siste liten
Til tross for de store tapene i statskassen, vil ikke elbiler bli påvirket av nye avgiftsøkninger foreløpig. Planlagte økninger ved årsskiftet ble droppet etter at regjeringen og Det konservative folkepartiet inngikk enighet om budsjettet for 2026.
Avtalen skal sikre at den grønne overgangen for personbiler ikke mister fart, og bransjen forventer nå at 2026 kan bli et rekordår for salg av elbiler.
«Finansavtalen er en viktig seier for både industrien og forbrukerne, men spesielt for den grønne omstillingen og Danmarks klimamål. Partene i avtalen sender et klart signal: Det må lønne seg å velge grønt», sa Mads Rørvig , administrerende direktør i Mobility Denmark.
Flere ansatte – mindre penger i kassen
Samtidig reiser utviklingen kritikk av systemet bak bilavgiftene. Mens inntektene faller, har antallet ansatte hos Biltilsynet økt.
Siden 2022 har antallet heltidsansatte ved Bilstyrelsen, som primært jobber med å fastsette og kontrollere bilavgifter, vokst fra 383 til 455. Dette skjer mens staten krever inn betydelig mindre penger enn før.
Finanslovavtalen inkluderer derfor også en ekspertgruppe som skal se på om bilavgifter kan innkreves på en enklere og mer effektiv måte i fremtiden.
«Det er svært positivt at avtalen også fokuserer på hvordan bilavgifter kan moderniseres og forenkles. En ny bilavgiftsmodell som ikke er basert på bilens verdi, vil redusere byråkratiet og frigjøre ressurser», sier Mads Rørvig.
