Danmark mangler tusenvis av sjåfører, og nå peker en ny analyse og flere aktører på selvkjørende teknologi som en mulig del av løsningen.
Ifølge bilindustrien er Danmark midt i nok en krise. Denne gangen handler det ikke om klima, høye bensinpriser eller krig. Det handler om sjåfører.
Ifølge bransjeorganisasjonen ITD er det nå en mangel på over 10000 sjåfører i Danmark. Samtidig ender nesten hver fjerde rekruttering forgjeves, og rundt halvparten av stillingene blir aldri besatt. Dette setter press på bussdrift, frakt og leveranser.
Nå blir selvkjørende teknologi tatt opp igjen som en mulig del av løsningen. Ikke som en full erstatning for sjåfører, men som et verktøy som kan holde deler av systemet i gang.
Selvkjørende biler kan lindre et stresset system
Blant annet peker det danske selskapet Holo på at selvkjørende skyttelbusser og biler kan spille en rolle i fremtidens transport, spesielt i områder der det allerede er vanskelig å finne nok sjåfører.
Tanken er at teknologien kan brukes som et supplement på ruter der bemanningen er utilstrekkelig. Dette gjelder spesielt i landlige områder og andre steder der passasjertallene er lave og der det allerede kan være vanskelig å holde driften i gang.
Dette betyr at spørsmålet ikke bare er om teknologien fungerer. Det handler også om hvor raskt Danmark kan være klar til å bruke den.
Norge peker på stor effekt på trafikk og bilpark
En analyse fra det norske transportselskapet Ruter indikerer at delte, selvkjørende bilparker kan redusere antallet biler betydelig i fremtiden. I scenarier frem mot 2030 anslås bilparken å falle med 84 til 93 prosent, mens den totale trafikken kan falle med 14 til 31 prosent.
Dette er store tall, og de er basert på fremtidsscenarier. Men de viser hvorfor teknologi nok en gang nevnes i debatten om transport, trafikkork og mangel på arbeidskraft.
Samtidig er det allerede i gang forsøk i flere land rundt om i Danmark. Norge og Sverige tester selvkjørende busser og biler, mens Tyskland har åpnet større testområder.
Danmark kan bli løslatt
Ifølge Holo tar det vanligvis opptil to år fra testing til faktisk drift. Dette skyldes godkjenninger, teknologi og behovet for nye ferdigheter blant operatører og planleggere.
Dette betyr også at Danmark ikke bare kan trykke på en knapp hvis problemet vokser ytterligere. Hvis teknologien skal brukes i praksis, krever det lovgivning, investeringer og en plan.
Det er også her kritikken og usikkerheten begynner. Fordi selvkjørende teknologi fortsatt er noe mange ser med skepsis på. Ifølge pressemeldingen påpeker FDM at både klare regler, høy driftssikkerhet og offentlig tillit må være på plass før teknologien kan spres for alvor.
Løsningen kommer ikke i morgen.
Selvkjørende biler og skyttelbusser vil ikke løse sjåførkrisen over natten. Men debatten viser at sjåførmangelen nå har blitt så alvorlig at flere begynner å se mot løsninger som virket som science fiction for noen år siden.
For sjåfører og transportnæringen er poenget ganske enkelt. Danmark har nå sjåførermangel. Teknologien finnes delvis allerede. Men hvis den skal være til reell hjelp, krever det at noen tar avgjørelsene, for problemet vil bli enda større.
