Lovendringen fra 2021, som medførte at politiet kunne beslaglegge biler fra hensynsløse sjåfører, har sendt 51 millioner til statskassen. Salget har imidlertid stoppet opp nå.
Siden en lovendring i 2021 har statskassen mottatt en betydelig sum penger. Dette utgjør 51,2 millioner kroner.
Pengene kommer fra salg av biler som politiet har beslaglagt etter tilfeller av hensynsløs kjøring. Den nye loven gjorde det mulig å konfiskere kjøretøy som ble brukt til fartsovertredelse. Dette gjelder uavhengig av hvem som eier kjøretøyet.
Beløpet på 51,2 millioner danske kroner er netto. Dette betyr at eventuelle kostnader som gebyrer trekkes fra. Informasjonen stammer fra et svar til det danske Folketingets rettskomité. Rikspolitiet har presisert dette i svaret.
Ritzau skriver.
I regnskapsåret 2021 var provenuet 1,6 millioner kroner. Det tallet økte betydelig i årene som fulgte. I 2024 nådde inntektene 24,5 millioner kroner. Dette viser en tydelig trend i antall konfiskerte og solgte kjøretøy.
Reglene om kjøring uten førerkort dekker flere alvorlige lovbrudd. Dette inkluderer spesielt hensynsløs kjøring. Spiritkorseller med en alkoholprosent på over 2,0 er også dekket.
Kjøring i en hastighet på minst 100 kilometer i timen kan også føre til inndragning. Dette krever imidlertid at fartsgrensen samtidig overskrides med 100 prosent.
Uaktsomt drap under særlig skjerpende omstendigheter faller også inn under reglene. Det samme gjelder når en sjåfør forsettlig setter andres liv eller sikkerhet i fare.
Økende inntekter fra konfiskerte kjøretøy
Vogner som brukes til vanvittige turer kan derfor bli konfiskert. Etter konfiskering selges de vanligvis på auksjon. Det er loven fra mars 2021 som gir hjemmel for dette.
Lovendringen medførte også en ny praksis innen politiets regnskapsføring. Inntekter fra motorvogner begynte å bli spesifisert.
Dette gjaldt kjøretøyene som ble auksjonert bort nettopp etter de nye reglene om hensynsløs kjøring. Dette gir et mer nøyaktig bilde av lovens økonomiske effekt.
Det fremgår også tydelig av Stortingets svar at det har oppstått en komplikasjon. Rikspolitiet stanset tidligere salget av de beslaglagte bilene i 2025. Det betyr at det ikke vil bli solgt flere biler fra den siden foreløpig.
Årsaken til salgspausen er en uenighet. Uenigheten står mellom Skatteetaten og politiet. De er uenige om hvorvidt politiets salg av diverse varer er momspliktig.
Så det er et spørsmål om moms som har satt en stopper for auksjonene. Inntil den uenigheten er løst, vil ikke statskassen motta ytterligere inntekter fra de konfiskerte bilene. Det er ukjent når salget kan gjenopptas.
Midlertidig stopp i salget av de gale sjåførenes biler
Den nåværende situasjonen påvirker statens inntekter fra de konfiskerte kjøretøyene. Den økonomiske gevinsten har ellers vært økende siden loven ble innført. Myndighetene jobber med å finne en løsning på momsproblemet.
Galskap er et alvorlig problem med store konsekvenser. Dette gjelder både ofre og gjerningsmenn. Beslaglegging av kjøretøy er et av virkemidlene for å bekjempe denne typen kriminalitet.
De mange konfiskerte bilene dekker et bredt spekter av merker og modeller. Det de har til felles er at de har blitt brukt til handlinger som loven definerer som galskap.
Mens salget av konfiskerte biler er satt på vent, fortsetter politiets arbeid med å håndheve trafikklovene. Det inkluderer også tilfeller av sinnssykehus.
Og nå snakker flere partier om å gjøre enda flere sjåfører til hensynsløse sjåfører. Faktisk burde det skje helt automatisk. Les mer om det her .
