Et nytt klimaforslag splitter Norge og kan bety en kraftig økning i prisen på bensin og diesel. Sistnevnte kan øke med 5 kroner per liter.
Et mulig prissjokk på bensin og diesel splitter Norge.
En politisk strid om et nytt klimainitiativ kan sende drivstoffprisene i været med over syv kroner per liter. Uenigheten viser et tydelig gap i landets tilnærming til den grønne omstillingen.
Kampen om drivstoffavgifter har blitt et sentralt tema i norsk politikk. På den ene siden står en rekke klimamål.
På den annen side er det hensyn til de innbyggerne som er avhengige av bensin- eller dieselbilen sin.
Den store debatten skyldes en ny klimakvotelov. Den kan bety at drivstoff blir belagt med en tilleggsavgift gjennom EØS-avtalen.
Her kan prisen på CO2-utslipp øke til 200 euro per tonn, tilsvarende omtrent 1490 danske kroner.
En slik økning skaper bekymring blant flere politikere, som frykter konsekvensene for vanlige bileiere.
Marit Arnstad fra Senterpartiet har regnet ut tallene.
– Dette kan tilsvare en avgiftsøkning på 7,49 kroner per liter for diesel og 6,54 kroner per liter for bensin, sier hun til Nettavisen .
Beløpene tilsvarer henholdsvis 4,84 og 4,22 kroner per liter.
Ingen enighet om den «sosiale slagmarken»
Andre politikere avviser de dystre spådommene, og mener at tallene er overdrevne og skaper unødvendig frykt blant befolkningen.
– Nei, det blir ingen sjokkerende prisøkning på bensin og diesel. Jeg hadde forventet mer fra ansvarlige politikere, sier Mani Hussaini fra Arbeiderpartiet. Han kaller det et usannsynlig scenario.
Norske drivstoffpriser er allerede høye. En liter bensin koster nærmere 20 kroner, tilsvarende 13 danske kroner.
Derfor vil en ytterligere økning på opptil sju kroner ramme mange hardt.
Den norske regjeringens klimamelding hadde som mål å redusere utslippene med 70–75 prosent innen 2035. Forslaget fikk imidlertid ikke flertall, og uenigheten om veien til målet fortsetter.
Senterpartiet kritiserer spesielt Arbeiderpartiet og Høyre for ikke å ta hensyn til de sosiale konsekvensene. Partiet peker på at skattene særlig rammer visse grupper.
Politiske uenigheter skaper usikkerhet
– De med lavere inntekt kjører ofte eldre fossildrevne biler og bor i mindre byer der biler er nødvendige. Det er disse menneskene som vil ta det økonomiske støyten, sier Trygve Slagsvold Vedum, leder for Senterpartiet, til TV2.
Samtidig er Norge verdensledende innen elbiler. Rundt 30 prosent av landets personbiler går allerede på strøm. Nesten alle nye biler som selges er elektriske.
Statssekretær Astrid Hoem i Klima- og miljødepartementet forsvarer regjeringens linje. Hun mener at Senterpartiet bevisst vektlegger verst tenkelige scenario. Hun kaller analysen som er brukt urealistisk.
Arbeiderpartiet og Høyre er dermed ganske alene om sine klimamål. Partiene mangler flertall, og dette skaper usikkerhet om fremtiden til norske bileiere.
Den politiske situasjonen etterlater eiere av bensin- og dieselbiler i et vakuum. De kan bare vente og se om politikerne finner et kompromiss, eller om drivstoffprisene faktisk vil øke betydelig.
Mens den norske debatten om avgifter raser, kan danske bileiere ha nytte av å vurdere bilens drivstofføkonomi.
For det er ingenting som tyder på at danskene får like «billig» bensin som nordmennene. Eller svenskene for den saks skyld. Rett over på den andre siden av Øresund rasler ellers drivstoffprisen nedover. Les mer om det her .
