Flere kommuner i Sverige bytter ut gamle sensorer med termiske kameraer og kunstig intelligens i trafikklys. Teknologien kan resultere i grønnere trafikk, færre køer og mer nøyaktige data, skriver media.
Sverige ruller ut en ny type trafikklys som kan se trafikk ved hjelp av termografi og kunstig intelligens. Teknologien vil få trafikklysene til å reagere raskere, gi bedre trafikkflyt og samle inn mer nøyaktige data om biler, busser, lastebiler og sykler.
Hos Vi Bilägare forteller trafikkingeniør Sebastian Bryggman Lumare fra Solna at flere svenske kommuner allerede har byttet ut de gamle spolene i asfalten. I stedet bruker de kameraer som registrerer varmestråling fra trafikken, mens et AI-verktøy analyserer bildene.
Fordelen er spesielt drift og presisjon. Spoler i veien krever vedlikehold og må ofte byttes ut når veien får ny asfalt. Kameraene henger over krysset og kan derfor være enklere å holde i gang.
Samtidig vil det være enklere å måle hvordan trafikken faktisk beveger seg. Kommuner kan for eksempel se hvor mange som svinger til venstre i et bestemt kryss, og denne typen data kan brukes til å justere signalene mye mer presist.
Du kjenner frustrasjonen over trafikklys som reagerer sent eller virker blinde for trafikken, spesielt utenom rushtiden.
AI skal gi grønnere bølger og færre stopp
En av de mest interessante gevinstene er muligheten til å skape bedre «grønne bølger», som mange sjåfører kjenner som grønne bølger. Når flere trafikklys på samme strekning snakker bedre sammen, kan det redusere stopp, tomgangskjøring og kø.
Dette kan ha reelle implikasjoner i større byer, hvor korte stopp i hvert kryss raskt blir til lange forsinkelser. Jo bedre et system kan lese trafikken, desto enklere blir det å sende biler, busser og sykler smidigere gjennom byen.
Utviklingen passer også inn i en bredere trend der kameraer og sensorer spiller en større rolle i trafikken. Boosted rapporterte nylig om en dansk by som bruker kameraer for å bekjempe trafikkork , mens andre løsninger er utviklet for å kontrollere hastigheten mer presist.
I Sverige fremhever Solna også at systemet reagerer raskere enn de gamle spolene. I praksis kan dette bety mindre ventetid for trafikantene, som ellers ofte stopper i nesten tomme kryss.
Kommunene avviser overvåking av bilskilt
Overvåking er punktet mange vil fokusere på. Ifølge trafikkingeniøren hos Vi Bilägare lagrer ikke systemet bilskilt eller vanlige videobilder av bilene. Kameraet ser varmestråling, mens resten av bildet vises i svart-hvitt.
Det vil neppe stoppe all kritikk, men det er et viktig svar på frykten for at nye trafikklys i praksis skal bli til skjulte overvåkingskameraer. Budskapet fra de svenske kommunene er at formålet er trafikkstyring og ikke registrering av individuelle sjåfører.
Debatten er også relevant her hjemme, hvor teknologi på veiene allerede får større betydning. Boosted beskrev for noen dager siden at Danmarks mest aktive fotoboks forventes å bli slått på igjen , og flere steder i Europa blir kameraer en større del av trafikkstyringen.
Myten om fjernlys er avlivet
Vi bileiere tar også opp en gammel myte. Mange har hørt at man kan få grønt lys raskere ved å blinke med fjernlyset mot blinklyset. Sebastian Bryggman Lumare avviser dette.
Budskapet hans er klart. Det fungerer ikke slik. Når systemene måler varme og analyserer trafikkmonstre, blir den gamle ideen om å blinke med grønt lys enda mer overflødig.
Ifølge Solna har systemet vært i bruk i fem år og fungerer også om vinteren. Kraftig snøfall kan forårsake utfordringer, men følsomheten kan justeres slik at systemet fortsatt kan registrere trafikk.
For danske sjåfører er historien derfor mer enn bare svenske teknologinyheter. Hvis AI og termiske kameraer resulterer i færre køer og mer presise trafikklys i svenske byer, kan det bli vanskelig for danske kommuner å ignorere den samme løsningen. Samtidig viser saken at trafikkstyringen beveger seg i samme retning som andre svenske kameraløsninger, som allerede tar opp mer plass på veiene .
