Ifølge to eksperter kan politiet ha brutt retten til personvern og GDPR-regelverket» ved å bruke nummerplateskannere.
Som verktøy har politiets nummerplateskannere blitt rost til skyene for å avsløre alt fra forsikringssvindel til biltyveri. Men politiet har også brukt den automatiske nummerskiltgjenkjenningen helt feil. Faktisk direkte ulovlig. Det mener to advokater med spesialisering innen personopplysningsrett, som teknologimediet Radar har snakket med. Nummerplateskannerne, som finnes på mange politibiler, nøyer seg ikke med bare å ta bilder av selve nummerskiltet. Teknologien inkluderer også førerens ansikt. Og den praksisen, sier advokatene, kan både være i strid med retten til personvern og GDPR-regelverket. – Det grunnleggende problemet med ANPG-ordren er at man ikke kan se eller lese at disse kameraene også tar bilder av føreren av bilen. LES OGSÅ: Politiet brukte et nytt triks – 246 bilister oppdaget fotobilen alt for sent – Det kan du ikke lese ut av loven', sier Tanja Kammersgaard Christensen, som har skrevet ph.d.-avhandling om lovverket for politiovervåking. og er adjunkt ved Aalborg Universitet, for Radar. Norsk og svensk politi har løsningen Ifølge Tanja Kammersgaard Christensen er problemet at loven på området slett ikke er konkret nok. Av samme grunn har politiet faktisk ikke fullmakt til å bruke ANPG-teknologien – som den også heter – på den måten de gjør i dag. Og mens politiet her hjemme ikke kan finne ut av det. Har kollegene deres i både Norge og Sverige allerede løst problemet. Bokstavelig talt sånn bakfra. Politiet i våre nordiske naboland retter ANPG-kameraene mot trafikken på en slik måte at kameraene kun fotograferer de bakre nummerplatene. På den måten vises ingen ansikter på bildene.
