Ifølge tsjekkiske Skoda er det ingen tvil om hva hunder foretrekker å bli fraktet rundt i. Nemlig elbiler. Det er imidlertid knapt bevis for dette.
Det tsjekkiske bilmerket hevder at hunder foretrekker elbiler fremfor både bensin- og dieselbiler. Men tsjekkerne vil ha vanskelig for å bevise påstanden sin.
En ett år gammel cocker spaniel ved navn Mango deltok i forsøket, som ble gjennomført i tre forskjellige Skoda-modeller med henholdsvis el-, bensin- og dieselmotorer.
Rettssaken fant sted på den berømte Dunsfold Aerodrome, som har blitt brukt av bilmessen Top Gear siden 2002.
Her ble Mango fraktet i bilene i hastigheter opp mot 110 kilometer i timen. Hundens hjertefrekvens ble målt for å vurdere stressnivået i de forskjellige bilene.
Resultatene viste at Mangos hvilepuls økte fra 80 til 100 slag per minutt i elbilen, en Skoda Elroq. I bilene med forbrenningsmotor økte pulsen til henholdsvis 120 og 125 slag i minuttet.
Ifølge Skoda er dette et tegn på et høyere stressnivå hos hunden. Ifølge Skoda var Mango så rolig i elbilen at han ble liggende og nesten sovnet, mens han i fossilbilene var mer rastløs og distrahert.
For å gjøre det til en mer troverdig påstand har Skoda slått seg sammen med en veterinær.
– Forsøket viser tydelig de helsemessige og psykologiske fordelene ved å reise i elbil for hunder.
"Ved å observere Mangos reaksjoner mens han løp i samme hastighet på samme bane, men i forskjellige kjøretøy, ble det klart at elbilen ga en jevnere og mer beroligende opplevelse," sa veterinær Scott Miller om forsøket.
Miller mener at fraværet av motorstøy og girskift, samt den romslige kabinen, bidrar til en mer behagelig opplevelse for hunder i elbiler.
Hundeatferdsspesialist Anna Webb observerte også forskjeller i Mangos oppførsel i de forskjellige bilene.
"Mangos kroppsspråk viste tydelig at han foretrekker å reise i en elbil, der han ligger i baksetet, avslappet, med blodskutte, halvåpne brune øyne," sier Webb.
I bilene med forbrenningsmotor var Mango mer anspent og rastløs.
"Han snur hodet dramatisk med raske, store øyebevegelser og viser det hvite i øynene, som er klare fysiske tegn på stress," forklarte Webb.
Webb tilskriver det økte stresset i biler med forbrenningsmotorer at hunder har mer følsom hørsel enn mennesker og derfor fanger opp flere lyder fra motoren og føler flere vibrasjoner.
– Det er viktig å merke seg at forsøket kun gir indikasjoner på en enkelt hunds reaksjoner, og at Skoda faktisk ikke kan vite om elbiler er bra for hunder eller ikke.
Faktaboks: Hvorfor ikke Skodas forsøk holder vann
- Liten datamengde: Et eksperiment med kun én hund (Mango) gir en svært begrenset database. Vitenskapelige studier krever vanligvis et større antall deltakere (både dyr og mennesker) for å sikre at resultatene er statistisk signifikante og ikke skyldes tilfeldigheter.
- Mangel på kontrollgruppe: For å trekke sikre konklusjoner må forsøket ha en kontrollgruppe. I dette tilfellet vil det være nødvendig å sammenligne Mangos reaksjoner med reaksjonene til en gruppe andre hunder i samme biler. Dette vil gi et mer nøyaktig bilde av om Mangos preferanser er typiske for hunder generelt.
- Subjektive observasjoner: Noen av observasjonene i eksperimentet, som beskrivelsene av Mangos kroppsspråk, er subjektive vurderinger og kan være påvirket av forskernes forventninger. Det er viktig å bruke objektive og målbare metoder for å registrere dyreadferd.
- Potensiell skjevhet: Eksperimentet ble utført av Skoda, som har en kommersiell interesse i å promotere elbiler. Det er derfor en risiko for at rettssaken er utformet eller tolket på en måte som favoriserer elbiler.
- Individuelle forskjeller: Hunder er neppe like, og de reagerer veldig forskjellig på biler. Det er mulig at Mango er en uvanlig hund som har en spesiell forkjærlighet for elbiler. Det er ikke sikkert at andre hunder vil reagere på samme måte.
- Mangel på vitenskapelig fagfellevurdering: det er rapportert at veterinær Scott Miller og hundeatferdsspesialist Anna Webb kommenterer rettssaken. Det fremgår imidlertid ikke av Skodas pressemelding at rettssaken har vært gjenstand for en «fellevurdering». Vitenskapelige resultater blir vanligvis gjennomgått av upartiske eksperter for å sikre at de er troverdige og gyldige. Det er ingen garanti for at dette er tilfelle her.