Mens Tesla – og flere andre bilmerker skriker om selvkjørende biler – ligger denne typen ting faktisk langt inn i fremtiden, ifølge den danske FTZ.
En gjennomsnittlig bil i Danmark brukes bare fem prosent av tiden. Selvkjørende biler og mobilitet som en tjeneste (MAAS) kan potensielt endre dette bildet betydelig.
Likevel mener Andreas True, IT-sjef i FTZ, at denne typen ting ligger langt inn i fremtiden.
Selv om Andreas True erkjenner de massive investeringene i teknologi, er han forsiktig med å kalle det som skjer akkurat nå noe annet enn «avanserte eksperimenter».
Det skriver FTZ i en pressemelding .
Utviklingen av selvkjørende biler handler ikke bare om komfort og sikkerhet. Det inkluderer også potensielle forretningsmodeller som mobilitet-som-en-tjeneste.
Her kan biler deles og utnyttes mye mer effektivt. Dette kan etter hvert erstatte behovet for privat bileie.
Spørsmålet er om det noen gang vil bli økonomisk og praktisk attraktivt for brukerne. Det krever tillit, teknologi, lovgivning og endrede vaner, sier Andreas True.
Teknologiske utfordringer og deretter den virkelige verden
Mange moderne biler har avanserte førerassistansesystemer som adaptiv cruisekontroll, filskiftevarsling og automatisk nødbremsing.
Disse systemene gir økt komfort og sikkerhet. De flytter imidlertid ikke det grunnleggende ansvaret bort fra bilføreren.
Bare noen få biler på markedet i dag er sertifisert til nivå 3 av 5 på SAEs skala for selvkjørende teknologi.
Dette viser at ekte autonomi blant biler for det første er svært sjelden og for det andre svært langt unna.
Andreas True påpeker at systemene kan avlaste sjåføren. De kan imidlertid ikke overta menneskelig instinkt og ansvar.
– Hvis en ball ruller ut på veien, vil en erfaren sjåfør umiddelbart tro at det kan være et barn bak den.
– Slik fungerer hjernen vår – og slik fungerer ikke maskinlæring ennå, sier Andreas True.
Lovverk, data og veien videre
En stor del av utfordringen for selvkjørende teknologi er uforutsigbarhet. Veiarbeid, dårlig skilting eller uvanlige værforhold kan forårsake problemer.
Lokale trafikkmønstre kan også gjøre det vanskelig for en selvkjørende bil å navigere riktig og trygt.
I tillegg varierer reguleringen mye mellom land og regioner. Dette gjør det komplekst å utvikle én global løsning.
Utviklingen av teknologien krever ekstremt store mengder data. Det krever også enorm testkapasitet, både fysisk og virtuelt.
Dette stiller enorme krav til både programvare og maskinvare i bilene. En moderne bil i dag inneholder flere kodelinjer enn et passasjerfly.
Ifølge FTZ er det sannsynlig at vi i de kommende årene vil se mer avansert autonomi. Dette vil skje i spesifikke og strengt kontrollerte miljøer.
Dette kan for eksempel være på motorveier eller i byområder med godt utbygd infrastruktur og svært tydelig skilting.
Imidlertid er den fullstendig selvkjørende bilen, som kan bevege seg fritt hvor som helst uten menneskelig innblanding, fortsatt noe som hører en svært fjern fremtid til.
– Det er ingen tvil om at teknologien utvikler seg raskt. – Men vi må være realistiske med tanke på hvor vi er, sier Andreas True.