Vi holder danskene opptatt i totalt 350 000 timer. I løpet av dagen! Det summerer seg til astronomiske summer hvis vi regner ut hva det koster i bortkastede arbeidstimer.
Vegdirektoratet har nettopp publisert en analyse som avslører at dansker til sammen kaster bort 350.000 timer i døgnet på å sitte i trafikkork. Tiden som går tapt representerer et samfunnsøkonomisk tap på 31 milliarder danske kroner. Ifølge analysen er problemet med overbelastning mest uttalt i hovedstadsområdet.
Etter en periode med mindre trafikk på grunn av korona-pandemien, er det nå en klar økning i antall biler på veiene. Dette fører til økt trengsel, der stadig flere dansker står i kø når de kjører til jobb, henter barn, handler eller deltar på fritidsaktiviteter og sosiale arrangementer.
Tallene fra Vegdirektoratets 2022-analyse viser at den gjennomsnittlige trafikanten brukte rundt 350.000 timer i trafikken på en vanlig hverdag, noe som tilsvarer 80 millioner timer for hele året. Dette medfører et betydelig økonomisk tap, som rammer både privatpersoner og bedrifter.
Ifølge Andreas Egense, avdelingsleder i Vegdirektoratet, er det samfunnsøkonomiske tapet omfattende: "Foruten at det er vondt å henge med på motorveiene, er det også dyrt for samfunnet. Vi kaster bort tid, det reduserer tilbudet. av arbeidskraft og det gjør det dyrt å transportere varer og tjenester."
LES OGSÅ: Her er merket de fleste gjerne eier
Det er på motorveiene det er mest kø i forhold til veilengden. Særlig hovedstadsområdet opplever mange forsinkelser, med 43 prosent av den totale landsdekkende forsinkelsen i Region Hovedstaden.
Dette betydelige samfunnsøkonomiske tapet på 31 milliarder danske kroner består av tapt tid for både personbiler, varebiler og lastebiler. I tillegg går det også ut over arbeidstilbudet, der de mange timene i køen tilsvarer et tap på 1,95 milliarder danske kroner.
Andreas Egense påpeker at overbelastning er en realitet som vil bli vanskeligere å håndtere de neste årene: «Trengsel er et fenomen vi må venne oss til, og vi vil nok se at problemet bare vil vokse seg større i løpet av de kommende årene. år . Du kan prøve å bygge deg ut av det, men det kan være vanskelig, da trengselen er verst i tettsteder der det bor mange mennesker.»
Han foreslår alternative løsninger, som økte kryss, bedre utnyttelse av veikapasiteten eller tiltak som reduserer etterspørselen etter biltrafikk.
En annen faktor som kan ha påvirket overbelastningen i 2022 er stigende drivstoffpriser, som har fått noen trafikanter til å senke farten for å spare penger. Fra 2019 til 2022 steg gjennomsnittsprisen på bensin fra 14,42 til 17,00 kroner pr. liter.
For å måle kø, sammenligner Vegdirektoratet den faktiske hastigheten til trafikantene med hastigheten de kunne kjørt i dersom veiene var tomme. Dette gjøres på bakgrunn av rundt åtte milliarder fartsobservasjoner fra hele landet.
Resultatene for 2023 forventes offentliggjort før sommerferien.