Toyota Supra symboliserte hva en Porsche 911 er i dag: den trygge, pålitelige og brukbare sportsbilen med innebygd voldsomhet pakket inn i et elegant design.
Faen det! Vi slipper å betale for bensinen selv», ropte Flemming og sparket ned gasspedalen. I passasjersetet ble hodet mitt kastet inn i hodestøtten bak meg, skriver Bil Magasinet . Håret sto loddrett ut av targataket, og et rasende sus overdøvet alt annet enn Flemmings rop. Den solgrå Toyota Supra eksploderte i et foroverspark jeg overhodet ikke var forberedt på, og akkurat der på den motbydelige nordtyske motorveien virket akselerasjonen astronomisk. Dette var noe av det villeste jeg hadde prøvd etter å ha jobbet to år i Bil Magasinet. TOPPEN AV TOYOTAS HISTORIE Episoden fant sted i september 1993, og bilen var den helt nye Toyota Supra, som hadde blitt presentert i sin fjerde generasjon. Flemming var daværende informasjonssjef for Toyota Danmark, som hadde invitert Bil Magasinet til presentasjonen, som fant sted i Hamburg-området. Flemming ble senere direktør hos Toyota og deretter Peugeot i Danmark, så Supra-presentasjonen var neppe toppen av karrieren. I ettertid var det toppen av Toyotas historie, i hvert fall sett fra øynene til en dansk bilentusiast. Førersetet var Toyota egentlig med lav sittestilling, høy midtkonsoll og turteller montert midt i synsfeltet. Toyota var blant de første som brukte et sekvensielt turbosystem, og jobbet med et utspekulert system som satte pumpehjulene til turbo nummer to i rotasjon før den måtte prestere. NÆMSTE KONKURRENT: HONDA NSX Den hørte du imidlertid ikke noe om i kupeen, og heller ikke den 3-liters rekkesekseren bråket unødvendig mye. Det var fordi motorlyd ble en salgsparameter i seg selv. Null til 100 km/t var over på ville 5,1 sekunder. Den nærmeste konkurrenten, Honda NSX, introdusert tre år tidligere i 1990, tok hele 5,9 sekunder, og Porsche 911 klarte heller ikke følge med.
Likevel var Supra en godmodig skapning i lave hastigheter. Villskapen utviklet seg lineært sammen med gasskabelen uten turbo-tau og med roen som den skikkelige kabinen ga allerede før bilen ble startet. Supra var virkelig en fremtredende i Toyotas modellutvalg. Ja, det var Celica-modellene som Toyota herjet i den internasjonale rallyscenen med på 90-tallet, men med Supra i fjerde generasjon var det Toyota som satte standarden for en vakker og nyttig superbil. Etter motorveituren utenfor Hamburg sto Toyota Supra foran trommelgarasjen min. Faktisk var den til og med foran daværende Porsche 911, foran den delikate og upålitelige Ferrari 348, foran Jaguar XJ220 med de dårlige bremsene og ved siden av Bugatti EB110 som jeg hadde testet. Toyota Supra var selve symbolet på hva en Porsche 911 er i dag: den trygge, pålitelige og brukbare sportsbilen med innebygd voldsomhet pakket inn i et elegant design – om enn med en gigantisk hekkspoiler som delte vannet.
Mens designen til europeiske og amerikanske biler ofte tilskrives én person, har ingen andre enn Toyota som merke erkjent. design av Supra- modellen fra 1992. Faktum er at selv om en bils design ofte tilskrives én person, er det alltid et større team bak. 20 ÅR SENERE Denne erkjennelsen er grunnleggende i japansk industri, og det er grunnen til at den vellykkede Supra-designen ikke tilskrives én mann, men til et team – Toyotas team. Det var en unik bil og kronen på verket for det stadig fremadstormende japanske bilmerket.
Supraen var en hit fra første sekund og traff blink på en måte som merket ikke har oppnådd siden. Godt 20 år senere ser jeg på en solgrå Supra igjen. Nå med antrasittgrå hjul og lakk i en litt mørkere nyanse. Hjulene i TTE-design avslører at Stefan, som eier bilen, har gjort som praktisk talt alle andre Supra-eiere: Optimalisert beistet litt. Det ville vært helligbrøde i 1993. En Supra var perfekt slik den sto. Men potensialet til bilen understrekes av det faktum at den helt siden presentasjonen har vært gjenstand for kontinuerlig utvikling av både Toyota selv via Toyota Team Europe, TTE, og Toyota Racing Development, TRD. GATEBILER MED 1600 HK Men utallige motortunere verden over har også gjort sitt for å tvinge ekstra kraft ut av de rette sekserne. Den 3-liters rekkemotoren er spesielt enkel å tune inn, og det finnes gatebiler med opptil 1600 hk. Det uunngåelige resultatet er at det er svært få originale biler igjen. Kanskje er det derfor det uoriginale har blitt anerkjent som akseptable løsninger. I Supras tilfelle kan det skyldes ønsket om flere hestekrefter, men for mange Supra-eiere handler det også om å oppdatere den skuddsikre Supraen til moderne standarder.
Det har også vært Stefans mål. I 2006 kjøpte han en Supra med manuell girkasse som var så original som mulig. Denne typen finnes i Japan, og med profesjonell hjelp tok han med seg en fin, original modell med 83.000 km på kilometertelleren til Danmark via England. I tillegg til at rattet er til høyre, avsløres det japanske opphavet ved at bilen har fast tak. Klikk 'NESTE SIDE' for å lese videre