Siden sommeren 2024 har alle nye biler i Europa vært utstyrt med en obligatorisk fartsbegrenser, som er ulovlig å deaktivere permanent. Men sjåfører hater den såkalte 'Speed Intelligence Assist'.
Sjåfører hater den nye obligatoriske fartsbegrenseren, ISA. Noe som alle nye biler solgt i EU siden sommeren 2024 har vært og er utstyrt med.
Fartsbegrenseren kommer i forskjellige varianter. Bilprodusentene velger selv hvordan de vil hindre folk i å kjøre for fort.
De fire variantene er et lydsignal, vibrasjoner, haptisk tilbakemelding via gasspedalen eller en hastighetsbegrensende funksjon. Felles for alarmene er at de skal gå så snart hastigheten er én km/t over tillatt hastighet.
Det er mange klager på de nye pipehastighetsalarmene. Mange bileiere slår av systemet hver gang de kjører.
Grunnen til at fartsbegrenseren ble innført er at EU vil hindre at sjåfører kjører for fort i bytte mot å unngå dødsulykker i trafikken.
Men den nye loven har hatt en helt annen effekt. Mange sjåfører liker ikke de nye fartsbegrenserne og slår dem av. Noen sier til og med at de blir så urolige at de mister konsentrasjonen.
Alrik Söderlind, som har jobbet som motorjournalist i flere år, forstår godt hvorfor mange sjåfører slår av systemet.
– Systemet er ikke til fare for noen. Men mange av oss slår dem av fordi de er så aggressive, sier Alrik Söderlind.
– Alt jeg trenger å gjøre er å kjøre over 50 km/t, for det begynner å pipe. Men det bør kanskje være en grense på fem kilometer.
Alrik Söderlind vil ikke bli helt kvitt fartsbegrenseren. Han mener de kan være nyttige i lavere hastigheter.
– Jeg synes de er best på lavere hastigheter. Når man kommer til bymiljøer er det ikke alltid lett å vite om fartsgrensen er 30 eller 40 km/t. Men da kan systemet være nyttig, sier han.
Han er imidlertid kritisk til hvordan systemet fungerer i dag.
– Konsekvensen er at mange skrur av fartsbegrenseren. Og det er faktisk veldig uheldig, for det er en hensikt med systemet, sier Alrik Söderlind.
Han påpeker at mange sjåfører slår av systemet fordi det forstyrrer dem i kryss.
– Nå skrur mange, inkludert meg selv, av fartsbegrenseren fordi jeg ønsker å kunne holde riktig hastighet på motorveien.
– Systemet bruker bilens speedometer, som ofte viser feil, sier Alrik Söderlind.
Han har et forslag til hvordan fartsbegrenseren kan justeres slik at folk ikke slår den av.
– Jeg tror folk vil like det. Men det burde kanskje vært en grense på fem kilometer over grensen.
– Det er en balanse mellom fornuft og følelser, vil jeg si, sier Alrik Söderlind.
De to første alarmalternativene, lydsignal og vibrasjon, griper ikke direkte inn, men gir kun varsler.
Tanken er at alarmene skal være så korte som mulig for ikke å plage sjåføren. Pedalvarianten vil forsiktig skyve førerfoten bakover for å informere om at bilen beveger seg for fort.
Føreren kan ignorere dette ved å trykke hardere på gasspedalen. Det samme gjelder det fjerde alternativet med innebygd fartsbegrensning.
I de fleste biler kan systemet skrus av gradvis, men dette bør vanligvis gjøres før hver kjøretur. Felles for alle fire alternativene er at det er ulovlig å slå av/deaktivere permanent.
