Italienske høyytelses sommerdekk på frysende asfalt er ikke optimale, men hjulspinn i 140 km/t.
I protest mot de nordlige arbeidsforholdene slipper de 285 mm brede Pirelli P Zero Corsa-bakdekkene tøylene et øyeblikk mens gasspedalen sendes sørover med ESC-systemet utkoblet. Italienske høyytelses sommerdekk på frysende asfalt er ikke optimalt, men hjulspinn i 140 km/t? Når du sitter dypt i Recaro-setet med det tykke, flatbunnede rattet i hendene, vinner den raskt din tillit med en godmodig tilstedeværelse og en jevn flyt av informasjon fra chassiset. Jeg nøler ikke med å holde høyrefoten utstrakt, mens differensialen leder kreftene mest hensiktsmessig inn i asfalten, skriver Bil Magasinet . Ultra-hardcore Black Series Pow! I neste øyeblikk har jeg tatt igjen min kollega Brixen, som står et stykke foran og venter i fotobilen med nedrullet sidevindu. Hvem ville ikke nyte tonnevis av bass fra en V8 som jager en toppfart på 300 km/t? Så fort er det rett og slett for lite "trekk" i veien til å kjøre i dag. Men det er nok fart til å gi Brixen sidesplitt. Mercedes CLK 63 AMG Black Series er en brennende førerbil, laget mellom 2007 og 2009 – og bil nummer to i den ultrahardcore Black Series-arven. Her, hvor AMG for alvor beveger seg bort fra fortidens supersoniske sedaner og i stedet trekker på motorsportavdelingens know-how for å lage biler som elsker å bli slått på en racerbane. Du er ikke i tvil om dens intensjoner når du mor den i virkeligheten. Det gjør vi på Hartmann Racings verksted i Herning, hvor testbilen står side om side med fullblods racerbiler under tak med kun 7000 km på telleren. Utgangspunktet er den uovertrufne CLK 63 AMG med det fantastiske, 100 prosent. AMG-utviklet M156 V8 naturgassmotor med 481 hk. Med nytt inntakssystem, annen programvare og nytt, friere eksosanlegg pumpes den opp til 507 hk ved 6800 o/min uten å virke stresset. Motoren er et sant mesterverk Vi har sagt det før – den motoren er et mesterverk og fortjener et mausoleum når vi må gå på strøm en dag eller hva de gale politikerne finner på. Men det er design- og chassisendringene som fortjener mest oppmerksomhet. De svulmende fenderne (i lys, blodplastikk) dekker den syv cm bredere sporvidden, og de erstatter CLKs litt solhårede holdning med en så rå at du kan bruke bilen til å cashe inn dumme boder på glatt ansikt. Legg til rikelige mengder karbonfiber i de redesignede støtfangerne med større luftinntak, en hekkspoiler og bakdiffusor i det edle materialet, og du har en sportskupé tøff nok til å tjene verneplikten som sikkerhetsbil i Formel 1. Testbilen fikk også et par haker fra utstyrslisten med en ekstra karbonfibersplitter foran og en stor DTM hekkspoiler, som passer perfekt til bilens ville karakter. En vektbesparende øvelse som gikk galt Understellet er redesignet for CLK Black Series og kan justeres på flere parametere: Cambervinkel, høyde og stivheten til støtdemperne, mens det er satt avstivere i motorrom og bagasjerom for å gjør chassiset mer stivt. Til slutt sørger en begrenset slip-differensial med 30 prosent. blokk slik at du kan utnytte V8 bedre ut av svinger. Som i f.eks. I Porsche GT3 RS er ting løftet ut av kupeen for å spare vekt: det er formstøpte Recaro-racerseter (testbilen er imidlertid utstyrt med mer komfortable bøtteseter), ingen elektrisk motor for å justere rattet og ingen navigasjon . Til og med baksetene er slenkete i jakten på ekstra kg. Så det er en lettvekter. Ja, altså bortsett fra at den har blitt enda fetere og sjekker inn på 1.760 kg (C 63 AMG veier 1.755 kg). Forsterkningen av understellet og den sterkere, bredere bakakselen med LSD gjør paradoksalt nok bilen litt tyngre. Lider av en treg girkasse Ute på motorveien står CLK Black Series godt plantet og er klassisk Mercedes-komfortabel med cruisekontroll og den vanlige 7G-Tronic Speedshift automatgirkassen. Men gi den en over halsen, og den skyter frem like ivrig som om den hadde kastet 300 kg – når først girkassen har samlet seg til nedspark. Heldigvis kan giret styres helt manuelt, slik at du kan holde den i girene uten at elektronikken forstyrrer. Men den mangler respons sammenlignet med de nyeste AMG-girkassene. Men det er stort sett det eneste ankepunktet jeg kan finne, da jeg lar fart og omdreininger suse av bilen mens det smeller og buldrer fra eksosene. Livlig bakdel Hvis du skulle være i tvil: Det er en VELDIG livlig bil – og med ESC på er det ingen problemer. Elektronikken doserer gasspedalen uten å svikte, men du får ofte lov til å nynne med en liten, underholdende vinkel på bakhjulene hvis du snur og mater motoren med høyoktan. 0-100 km/t på 4,3 sekunder. (0,3 sek raskere enn den grunnleggende AMG) er også mer enn akseptabelt. A Black Series på en gokartbane Men hvordan takler den seg? Tilfeldigvis passerer vi den lokale kartingbanen, hvor vi får lov til å boltre oss i full fart uten risiko for at noen fra Enhedslisten kommer løpende og stønner over at vi rydder regnskogen med vår asfaltelskende oksebass. Banen er stor nok til at jeg kan bygge opp nok fart til et par skarpe svinger, der understellet til AMG-folket virkelig kan merkes: bilen er helt på tå når du styrer, den er lynrask på den tunge styringen og ekstremt lett å lese når du låser opp strømmen. Den er ekstremt glad i å kore bredt og selv du, som definitivt ikke er noen Ken Block, kan enkelt låse driftvinkelen med en enkel teller og derfra balansere den delikat ut av kurven mens jeg åpner opp slusene. Til tross for den store, fete V8-eren i nesen, har den hav av grep i nesen og er utsøkt balansert. Så selv om CLK Black Series var ekstremt dyr fra ny, er det kanskje ikke det verste alternativet til den nyere C 63 AMG Black Series. Den ser kul ut, har fortsatt mye temperament, kan kjøre fort på motorveien og er god å kjøre sidelengs. Det blir en eksotisk ny klassiker.