Motor med mange sylindre og den kubiske V10-motoren får ofte skylden for å være en lastebilmotor, noe som ikke er helt feil. Det er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. Blokken kommer egentlig fra en lastebil. Den hadde mange sylindre, mange kubikk, men den var alt for tung. Derfor fikk Lamborghini, som på den tiden var eid av Chrysler, i oppdrag å bygge en kopi av blokken men i aluminium i stedet for jern. Men selv om noen av Italias beste motorartister var kjent med mekanikken, føles den fortsatt veldig rå og upolert.
Selv om designet skriker, vet du etter noen hundre meter bak rattet at Dodge Viper er bygget med motoren som utgangspunkt. Det merkes i alt du gjør med bilen: fra det øyeblikket den diskrete, truende buldringen kommer til du tråkker på gasspedalen. Selv ved tomgang kjennes hvert slag i det bolleformede setet. Instrumentpanelet er fylt med en rekke instrumenter med hvite skiver. De skal hjelpe sjåføren med å holde styr på 11,9 liter motorolje og 6,6 liter kjølevæske. Kardantunnelen føles som et rekkverk som går gjennom hytta. Størrelsen gjør imidlertid at armen din finner en virkelig god hvilestilling, samtidig som den får informasjon om gimbalens arbeid under den sparsomme polstringen. Og det er ikke småting som kommer herfra. Viper går 80 km/ti på tomgang. De seks girene har en gammeldags girkasse, der sjette gir er en tydelig overdrive. Hastigheten på 1000 0/min i sjette gir er 79,4 km/t. De lave turtallene resulterer i en dyp rumling som ser ut til å bevege seg nærmere når sveivhastigheten øker. Viper ignoramuses ville mest sannsynlig tatt bilen til verkstedet umiddelbart for å klage på en dyp mumling, men det er ikke nødvendig. Slik skal en Viper høres ut. Bakdekkene er like brede som en Lamborghini Aventador – de måler 335 mm! De hjelper den blå superbilen på rett spor når du akselererer ned en rett vei. Du kan imidlertid også bruke dreiemoment til å lage en amerikansk brenner hvis du vrir litt på rattet samtidig.
Klikk 'NESTE SIDE' for å lese videre
