Tallene er umiskjennelige. Danskene synger generelt saktere. Men særlig Jylland synes det er vanskelig å bremse, viser nye tall.
Selv om trenden er klar – danske sjåfører kjører saktere – er det forskjell på hvor fort du kjører i ulike deler av landet.
Jylland har fått høyere hastighet på landeveiene enn bilister på øyene. Men Vegdirektoratets målinger viser at gjennomsnittshastigheten synker i hele landet.
I 2017 nådde snitthastigheten på landeveiene øst for Lillebælt de tillatte 80 km/t.
Nå ser det ut til at Jylland også er på vei til å nå dette målet i 2024. For de første ni månedene av 2024 er Jyllands gjennomsnittshastighet 79,8 km/t.
Dette er et fall på over 3 km/t de siste fem årene. Til sammenligning kjører bilister på øyene med en gjennomsnittshastighet på 77,3 km/t i samme periode – et fall på over 2 km/t.
LES OGSÅ: Statsråd vil straffe de som ikke sykler til jobben
– Høy hastighet på landeveiene koster cirka 30 mennesker livet hvert år. Derfor må vi opprettholde innsatsen for å få flere til å overholde fartsgrensene, for selv små overskridelser kan leses i ulykkesstatistikken.
– Man kan ikke argumentere med fysikkens lover, og derfor er det av stor betydning at flere overholder fartsgrensen.
– Vi må ha enda flere – ikke minst Juts – til å ta foten av gasspedalen og alltid adlyde vilkårene for egen og andres skyld, sier Jakob Boving Arendt, administrerende direktør i Rådet for trygg trafikk, i en pressemelding slipp .
Nedgangen i fart har en positiv effekt på trafikksikkerheten. Fra 2017 til 2022 falt antallet drepte i fartsulykker på landeveier med over 40 prosent.
I tillegg til lavere hastighet, spiller også tryggere veier og bedre teknologi i biler en rolle for å redusere antall drepte i trafikken.
Assistentsystemer som automatisk nødbremsing og kjørefeltassistent bidrar til å forhindre ulykker. Men det er likevel avgjørende at fartsgrensene overholdes. Ifølge ulykkestall fra 2018-2022 mister rundt 48 personer livet i trafikken hvert år på grunn av for høy hastighet, hvorav 30 på landeveiene.
Marianne Foldberg Steffensen, avdelingsleder for trafikksikkerhet i Vegdirektoratet, peker på flere årsaker til at bilistene velger å senke farten.
– For noen bilister ser argumentet ut til å være at det gagner trafikksikkerheten, mens andre har et økonomisk insentiv til å senke hastigheten.
– Vi vet fra våre undersøkelser at nesten halvparten av sjåførene på by- og landeveier har valgt å kjøre saktere enn de vanligvis gjør i løpet av de siste årene.
– Det er spesielt et ønske om å spare på drivstoffet som motiverer dem. Men allerede før drivstoff- og energiprisene steg, falt gjennomsnittshastigheten. Og det er bra for trafikksikkerheten, sier hun.
