I tre uker hadde Boosted en Nissan Ariya til testing, for å se om du uten forbehold kan bytte ut forbrenningsmotoren med den elektriske motoren . Her er nettredaktørens erfaringer etter 3 uker i elbil.
La meg si det først og sist. Jeg håper inderlig at Nissan holder ord og leverer elbiler med de såkalte solid state-batteriene fra 2028. Les mer om det her .
Fordi det vil avhjelpe Nissan Ariyas største problem. Nemlig at det er… en elbil. I tre uker turnerte jeg versjonen av bilen med størst mulig batteri på 87 kWh.
Og bra for det. Mindre kunne ikke ha gjort det for meg og min rekkeviddeangst. Noe jeg ærlig talt må innrømme at jeg ikke ble kvitt på de 21 dagene.
For rettferdighetens skyld skal det sies at Nissan Ariya også har mange virkelig positive sider. Mer om dem om et øyeblikk. Først litt om mine tre uker med ladekabel og ladepute i hånden.
Jeg HATER å stoppe underveis
Jeg støter ofte på elbileiere hvis eneste argument for elbilen er: Vel, du må fortsatt ut å strekke på beina når du er på farten.
Nei. Å stoppe når jeg er på farten er det siste jeg vil. Jeg har faktisk så lite lyst til å stoppe på farten at jeg måtte få min kollega Kasper Erling til å bekrefte det da jeg satt bak rattet i Ariyaen.
LES OGSÅ: Kjent batteriselskap går konkurs
På de ti årene vi har jobbet sammen, har vi aldri stoppet mer enn fem minutter for å fylle drivstoff på en presse eller privatbil. Kanskje for en kopp kaffe. Men som regel registrerer ikke bensinstasjonens overvåking at vi stopper. Ja, overdrivelse fremmer forståelse.
Jeg hater å stoppe når jeg er på vei et sted. Jeg vil gå fra A til B uten stopp. Og det skal ikke være hensynet til bilen som får meg til å gjøre det.
En komfortkonge av et reisefølge
På denne måten er Nissan Ariya-batteripakken mot det. Slipp taket, på min faste testrute for pressebiler er det nok av svinger. Og i Ariyas tilfelle er totalvekten som nærmer seg to tonn lett å kjenne. Men det er ikke det store Nissan dreier seg om.
I stedet forbereder bilen seg på lange, komfortable bilturer. Hvis komfort er det viktigste i en ny elbil, er det ingen vei utenom en Ariya. Og gjør gjerne prøveturen litt lengre enn du ellers ville gjort.
På de lange strekningene er Ariya en eminent reisefølge. Selv etter lange dager på motorveiene, som vanligvis kan merkes, føler jeg meg uthvilt etter oppgaveturen.
Jeg satte meg bevisst ned for å jobbe flere ganger etter at jeg hadde Ariya på en lang tur. Ikke noe problem der. Det er ellers så lange reiser som godt kan utløse tretthet når jeg setter meg ned til tastene etterpå.
Eier du en elbil uten hjemmelader? Nei takk!
Da er det bare irriterende at Ariya ikke kommer så langt på en oppladning. Offisielt går Ariya, med sitt store batteri og forhjulsdrift, opp til 505 kilometer på en lading.
Jeg kunne maks presset 395 kilometer ut av bilen. Og da måtte jeg også finne et ladestativ med en gang. Altså ifølge korets datamaskin. Kanskje fordi jeg ikke vil sette meg bak en lastebil eller kjøre 110 km/t i en 130-sone.
Det hevdes rundt om på nettet at Nissan har lagt inn en buffer med ekstra kilometer slik at 0 prosent på batteriet ikke er 0 prosent. Men jeg tør rett og slett ikke gamble med det. Jeg kortsluttet aldri bilen under 10 prosent strøm. Jeg turte ikke.
Oppe ved lynladeren kom jeg tilfeldigvis i en samtale med en Polestar 2-eier. Gratiskabelen han kunne ha brukt fungerte ikke.
Vi ble ganske raskt enige om at livet med en elbil uten hjemmelader eller i det minste tilgang til hurtiglader som ingen eller få andre bruker er irriterende.
Og igjen – det er synd for Ariya. Fordi det er veldig behagelig. Jeg vil nå langt i det. Jeg vil bare ikke stoppe underveis på grunn av det. Så bilen…
Magefølelsen min krevde en ny samtale
Etter tre uker med mange lange reiser ringte jeg Kasper Erling igjen. Det er ikke bare jeg som synes at tanken om elbilen er litt dum når man ikke har en hjemmelader. Jeg ville bare være sikker. Puh.
Det er forøvrig ikke alle som har lov til å sette opp en hjemmelader i det hele tatt. Dette kan skyldes en fredet eiendom eller vedtektene til et borettslag. For noen er hjemmeladeren en livredder. Ikke for alle.
En annen ting som er dumt med elbiler er ladehastigheten. Selv i lynladere er det ganske tregt for meg. Jeg bryr meg ikke så mye om stopp mellom punkt A og B som ventetid.
Jeg prøver å ikke lade Ariya i en tregere lader enn i de såkalte lynladerne. Selv ikke om den kan lade med 22 kW, der de fleste andre elbiler må nøye seg med 11 kW i hjemmeladeren.
Jeg har rett og slett andre ting å ta meg av. Her kan noen si at du er reddet av hjemmeladeren, hvis du har en. Men nei.
For hvis batteriet er nede i noen få prosent, gjenopprettes ikke strømmen raskt nok. Og slett ikke hvis det går opp for deg at du kanskje har glemt noe eller må bruke bilen igjen.
Takk for utstyret, Nissan!
Nissan Ariya er – i hvert fall i Evolve-utgaven jeg brukte tre uker i – proppet med utstyr. Jeg pleier å kjøre rundt i en BMW, hvor den mest avanserte er cruisekontrollen. Og jeg innrømmer gladelig at jeg nå savner alt Ariya kan gjøre.
Og det villeste av alt? Den japanske måten å gjøre teknikken på. Jeg tilbakela litt over 1300 kilometer i løpet av de tre ukene. Ikke en eneste gang sviktet hjelpesystemene.
E-pedal, som er Nissans måte å styre bilen utelukkende på gasspedalen, fungerer bare. Etter noen kilometer satt bilens måte å bremse på etset i hukommelsen. Og jeg slo den ikke av igjen.
Pro pilot, som Nissan kaller cruise control, som bl.a. kan holde din kjørefelt var en fornøyelse. Og fremfor alt, lett å finne ut. Sånt går ikke alltid opp.
Ja, jeg kunne trodd at bilen leste veiskilt på en måte slik at den selv tilpasset farten mellom to soner.
Ja, det hadde vært fint med bedre kullsyre i setene på de virkelig varme dagene, og at Nissan, i likhet med søstermerket Renault, nettopp hadde latt Google lage kontrollsystemet.
Bunnlinjen? Elbil – ja takk! men… og sånn vil jeg at det skal være til den dagen jeg kan kjøre 1200 kilometer på strøm uten ladestopp.
Les flere spennende nyheter fra og om bilverdenen her
Nissans såkalte e-pedal, som gjør det mulig å styre hastigheten nesten utelukkende på gasspedalen, ble ikke slått av etter første tur. Så enkelt er det å synge med. Kreditt: Bjørn S. Nielsen I motsetning til søsterbilen Renualt Megane E-tech, insisterer Nissan i Ariya på å lage sitt eget grensesnitt. Selv om Andorid Auto og Apple CarPlay er et alternativ. Nissans rekkeviddeestimat i navigasjonen er imidlertid helt på månen. Nå er det bare å la noen andre gjøre det, vær så snill! Kreditt: Bjørn S. Nielsen Bakspeilet i Ariya kan byttes mellom det vanlige glasset og en kameraskjerm. Det siste krever tilvenning, spesielt fordi kameraet ikke er verdens beste og har en tendens til å flimre. Kreditt: Interiør er en smakssak, men de få 'knappene' i kabinen fungerer og komforten er klasseledende. Materialene er også veldig deilige. Men Nissan? Hvorfor må klimaanlegget settes til 26 grader for å føles som 21? Kreditt: Bjørn S. Nielsen Testbilen var fullpakket med utstyr. Blant annet. adaptive LED-frontlykter. Absurd deilig å synge med. Kreditt: Bjørn S. Nielsen
