De to Garrett-laderne I 1990 fikk motoren innsprøytning og 24 ventiler, og ble blant annet brukt i Omega 3000. Lotus tok over herfra og økte slagvolumet til 3,6 liter ved å øke slaglengden fra 68,9 mm til 85 mm for de seks stemplene når de monterte ny sveiv. Ventilene ble erstattet av noen nye natriumkarbid. Stemplene ble samtidig byttet ut med smidde stempler levert av Mahle, mens koblingsstengene var noe Lotus selv sto for. Kompresjonen ble senket, innsprøytningssystemet endret og selve motorblokken ble styrket. 
Viktigst av alt var imidlertid de to Garrett T25-turboene som ble skrudd fast på motoren, mens det tyske selskapet Behr sto for å levere en stor ladeluftkarbo. Sammen med endringene på chassiset og andre steder var arbeidet så omfattende at engelskmennene ga bilen et Lotus-identifikasjonsnummer. Akkurat som alle andre Lotus-modeller. Lotus Omega fikk nummeret "Type 104". Når jeg velger første gir i den manuelle 6-trinns girkassen, som forøvrig kommer fra en annen av GMs perler, Corvette C4 ZR1, husker jeg at jeg la merke til hvor tung clutchen er. Den er ganske tung, men ikke vanskelig å betjene. Reisen er imidlertid på langsiden, men jeg finner raskt punktet hvor clutchen griper tak og Omegaen begynner å bevege seg. 
