Polestar 4 anmeldelse: Fint forsøk som snubler inn i feil

Polestar 4 følger ambisiøst Porsche Macan og BMW i5. Den kinesiske svensken etterlater dessverre et inntrykk med rom for alt for mange forbedringer.

Jeg har sjelden hatt lyst til å returnere en pressebil etter de første meterne. Men det skjedde uansett med Polestar 4.

Men la oss starte med å få det subjektive ut av veien. Jeg synes Polestar 4 er en av – om ikke de – flotteste elbilene på markedet akkurat nå.

Jeg elsker at Polestar 4 bare har knappene du trenger, pluss girspaken og blinklyset. Så langt, så bra. Det fungerte, bilen gikk i gir, og sto stille i 'P' hver gang jeg ba den om det.

Men merket vil virkelig savne Maximilian Missoni, som var ansvarlig for designet av bilen. Han ble ansatt for en sjefsdesignerstilling hos BMW i fjor.

Med det – som man uansett ikke kan bruke til så mye – for bildesign avhenger av øyet som ser – ute av verden får jeg lyst til å irritere meg. Ikke bare vil. Jeg må faktisk etter en uke i Polestar 4.

For teknisk sett kan ikke bilen leve opp til sitt – vakre – eksteriør. Dessverre. Det er så mange feil i bilens programvare at jeg ga opp å telle dem den første dagen.

Det lange lyset fungerte ikke – men kom så plutselig på igjen

Samme dag som jeg hentet bilen fra Polestar i Odense, gikk det galt. Navigasjonssystemet, som jeg alltid tester i nye biler, nektet å finne veien hjem til meg. Ingenting, ingenting. Ikke noe.

Ikke engang den lille retningspilen som vanligvis vises i Google Automotive, som Polestar 4 er utstyrt med, dukket opp. Never mind, jeg kan finne veien rundt i min egen by og hjem igjen.

Men det ble ikke mye bedre da jeg satte kursen mot Kolding noen timer etter hentingen. Bilen skled nesten da jeg skrudde på den adaptive cruisekontrollen med såkalt Pilot Assist, som hjelper til med å styre bilen, på motorveien.

Å si det var ubehagelig å kjøre, så jeg skrudde av Pilot Assist og noe rådvill forkortet turen til den vanlige adaptive cruisekontrollen, så jeg bare fulgte med i trafikken, er en underdrivelse.

På vei hjem var det blitt mørkt. Og det var her det ble virkelig skummelt. Heldigvis begynner vi å se lysere tider, så det var ikke bekmørkt da jeg kjørte hjem, men…

Bilens fjernlys ville bare ikke blende. Og det uansett hva jeg gjorde. Men jeg kom meg hjem på den vanlige adaptive cruisekontrollen og med nærlyset på.

Polestar 4 kan ikke lade raskt – tenkte jeg

Jeg hentet bilen på en mandag, og fikk beskjed om at Polestar 4 ikke kan hurtiglades. I hvert fall ikke på Clevers lynladere.

Feilen, sa Polestar, lå hos Clever. Det ville ellers bli rettet så raskt som mulig. Kanskje allerede i begynnelsen av april, da jeg – morsomt nok – hadde bilen på prøvekjøring.

Så tirsdag kveld satte jeg kursen mot en lynlader omtrent en 45-minutters kjøretur unna. Bare fordi. Vel… det kan være. Og vips – bilen fikk strøm.

Jeg trengte egentlig ikke å lade, så jeg trakk ut ledningen og kjørte den 4,84 meter lange bilen hjem. Nå er jeg ikke overtroisk, men den tykkere kabelen kan ha gjort noe.

Eller kanskje var det 'bare' fordi datamaskinene i bilen tok en pause. For plutselig virket det lange lyset.

En annen ting er at selv de mindre laderne sier at bilen skrur av strømmen. Det er frustrerende å komme ut til en bil «uten» strøm, og selv om den kanskje ikke lader lynraskt.

Dessverre blir det enda verre.

Du ser sliten ut – ta en pause

La meg fortelle det som det er. Hvis du kan navigere i speil generelt, er mangelen på bakrute i Polestar 4 ikke noe problem. Jeg bor i Odense, hvor det er mange sykler som er til sjenanse i trafikken.

Men når Polestars kameraer fungerer – og du bruker speilene samtidig – er det ikke noe problem å se deg rundt. Ikke engang etter syklister.

Det er faktisk ganske greit å ikke få distraherende refleksjoner fra bakgrunnen. Spesielt om kvelden.

Det kan bare være en designgimmick. Men Polestar har fått det til å fungere uten bakrute. Noen sier imidlertid at det kan rote med det digitale bakspeilet for brillebrukere med en jevn overgang.

Øynene kan bli irriterte av å måtte justere, heter det i kritikken. Jeg har briller og en myk overgang, sier optikeren min, men jeg hadde ingen problemer med å se meg i speilet og få alt til å komme i fokus på et øyeblikk.

Jeg på den annen side hadde et problem med at sensorene og kameraene så på meg. Hvis de kunne ha snakket, ville bilen ha skreket – hold øynene på veien. Du ser sliten ut – vurder å ta en pause .

For bilen fortsatte å skrive i det lille displayet bak rattet. Hvorfor, jeg aner ikke. Jeg kjører ikke hvis jeg er sliten. Og det ble ikke bedre i løpet av uken.

Og slik fortsatte det med feil utover i uken. Plutselig sluttet cruisekontrollen, navigasjonen, head-up-displayet og skiltgjenkjenningen å fungere. De fleste av de andre funksjonene på berøringsskjermen gjorde det samme.

Kast ut den programvaren og begynn på nytt.

Jeg fant ut at bilskjermen kunne tilbakestilles. Dette gjør du ved å holde nede noen av de haptiske knappene – som ellers er litt vondt å betjene – får nå noen ordentlige knapper – samtidig.

Tilsynelatende tvinger det bilens datamaskiner til å tilbakestille seg selv. Og så fungerer det igjen. Så ting som cruisekontroll, navigasjon, head-up-display og trafikkskiltgjenkjenning.

Når det er sagt, virker det som pilotassistenten – som jeg vil anbefale å skru av på dette tidspunktet – blir mer og mer sur jo lengre turen er.

Bilen – eller i det minste sikkerhetssystemene – ser biler og hindringer der det ikke er noen. Det betyr at Polestar 4 bremser hardt og uventet alt for mange ganger.

Etter en uke lurte jeg hele tiden på når bilen ville gjøre noe jeg ikke hadde bedt den om. Og det er synd.

Som vi tidligere har rapportert her hos Boosted, har Polestar flyttet sin programvareavdeling til India. Og man kan bare håpe at det er til det bedre.

Mer Google, mindre Polestar – takk!

For sammenlignet med Google Automotive, som kan kontrollere de fleste funksjonene i bilen, er det for mange feil. Men Polestar har en ting å si – rekkeviddeanslaget er utrolig nøyaktig.

Polestar 4 er en svelget bil. Den kjører ikke veldig langt på full lading. Med mindre du planlegger å sette deg bak en lastebil i 90 km/t.

Men bilen forteller deg det til gjengjeld. Ikke en gang brukte jeg navigasjonen i bilen og rekkevidden ble beregnet feil. Det er uhyggelig nøyaktig.

Og nå som jeg tenker på det, er det sannsynligvis Googles fortjeneste. Uansett – det fungerer. Den adaptive cruisekontrollen gjør det samme under bykjøring. Polestars programvarefolk må ha det – bilen er fantastisk lett å ta seg gjennom selv det lengste hjørnet.

Hvis avdelingen i India rev ut det meste av Polestars egen programvare og baserte det hele enda mer på Google Automotive, ville jeg nesten vedde på at bilen ikke ville gi deg hodepine etter en lang kjøretur. Men også bare nesten.

Det rasler og skinnet er allerede slitent

I Danmark har Polestar pakket inn flere av modellene sine i den såkalte Nordic Edition trim. Det gjelder også for Polestar 4. Og det er greit, men PS4 er fortsatt en dyr bil.

Til 475.000 kroner skal bilen føles mer premium enn den gjør. Girvelgeren ser alt for billig ut med svart pianolakk. Men morsomt nok føles det ikke fullt så billig å ta på.

Omvendt hadde testbilen vår en merkelig skranglelyd som jeg aldri fant i løpet av uken. Selv ikke om jeg krøp rundt høyre bakdør, der lyden var mest tydelig.

Her er en liten hemmelighet – pressebiler lever et tøft liv. Men det er i grunnen til det beste. Bilene skal tåle litt av hvert.

Og spesielt å bli testet av sånne som oss, så du i det minste vet hva du kanskje/kanskje ikke bruker en halv million kroner på.

Derfor er det også skuffende at skinnet på armlenet har begynt å sprekke etter bare 6000 kilometer, som pressebilen så vidt hadde tilbakelagt da vi leverte den tilbake. (Vi dekket ikke alle de 6000 kilometerne – ikke bekymre deg!)

Ønskes: Ny programvare og en mindre aggressiv fjæring

Det høres rart ut, for normalt sett foretrekker jeg faktisk en bil som har stram styring og skarp fjæring. Men Polestar 4 er så tung at komforten som skal være sporty godt kan føles som nyrestein. Og selv om hjulene 'bare' er en 20" montering hele veien rundt.

Riktignok, på min faste rute med hjørnekombinasjoner kjører Polestar 4 gjennom uten å føle seg som en båt i en jamn, noe som ellers plager mange elbiler, men du betaler for det i lengden. Og prisen er alt for høy for komforten.

På 7 dager skjønte jeg hvor dårlig mye av asfalten i Danmark er. Det kan gjøres bedre. Mye bedre.

Jeg sier det samme her på tauet om programvaren. Kast den ut nå, Polestar. Lag noe som fungerer. Selv om det betyr at du gifter deg litt mer med Google.

Konklusjon:

Polestar 4 ønsker å konkurrere med de såkalte legacy-merkene og deres dyrere modeller. Men det er fortsatt mye å lære.

Og her er det urettferdig at kunder som betaler tilsvarende 500.000 kroner for en bil ender opp som testpersoner i et hav av programvarefeil og en ukoordinert kjøreopplevelse.

Polestar 4 kjører ikke dårlig. Men pilotassistentløsningen føles som noe som vil drepe deg. Selv om enkeltmotorversjonen på ingen måte føles rask.

Hvis du er ute etter mer spark under høyre fot, er tomotorens ekstra 228 hestekrefter sannsynligvis det bedre valget.

Hvis du kan leve med å ikke få styreassistanse på lange, rette landeveier og/eller motorveier, er den adaptive cruisekontrollen en utmerket følgesvenn i byen – spesielt i tett trafikk. Alle burde gjøre som Polestar/Geely og la bilenes energigjenvinning bremse helt av seg selv.

Den manglende bakruten er ikke for alle. Men kameraløsningen er ikke vanskelig å lære seg å leve med. Lastebilsjåfører og folk i varebiler gjør det allerede.

Utvendig fungerer kameraene overraskende bra. Kameraet, som Polestar har plassert som erstatning for bakruta, er også vanskelig å sette fingeren på. Plasseringen av linsen, som er litt tilbaketrukket, gjør det også vanskelig for skitt og rusk å sette seg.

Skinnet, som i vår testbil kun var på armlenet, skal ikke se slitent ut etter 6000 kilometer.

De rammeløse dørene kunne lett polstres bedre mot vind og vær. Det bråker rett og slett for mye i kupeen i 110 km/t/130 km/t. Og jaja, det er blinklyset, som i kabinen høres ut som knitrende støy fra et sett slitne hodetelefoner med dårlig tilkobling.

Jeg vet det, og nå vet du det også. Polestar 4 er for de av dere som har tålmodighet.

Ok, her er informasjonen fra bildet ordnet i to kolonner:

Polestar 4 Long Range Single Motor